Styrkeprøve på arbeidsfolks rettigheter

Dette dreier seg om noe annet og viktigere enn Are Saastads person. Fagforeningslederen har blitt tvangsflyttet. Arbeidsgiversiden tar i bruk et våpen vi håpet var dødt og begravet. Prosessen mot ham må stoppe.

Kronikk i Dagsavisen av Reiulf Steen, tidligere leder i Arbeiderpartiet og forfatter Thorvald Steen, som er tidligere mangeårig tillitsvalgt i Fagforbundet.

Thorvald Steen og Reiulf Steen.

I dag og i morgen tar Oslo byfogdembete stilling til om fagforeningsleder Are Saastad i Fagforbundet Aker skal gis rett til å stå i stillingen, etter at arbeidsgiver Oslo universitetssykehus fra nyttår tvangsflyttet ham til Ahus. Saastad er fagforeningslederen som har stått i spissen for kampen mot nedleggelse av Aker sykehus, og som for øvrig er en av våre mest tydelige kritikere av sykehusreformen og new public management.

Saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål av vidtrekkende betydning. Skal tillitsvalgte kunne flyttes bort fra medlemmene de er valgt av og for, midt i en omstilling? Skal arbeidsgiver bestemme når de som fagorganiserte velger til sine tillitsvalgte og ledere, skal avsettes? Saken angår derved ikke bare Fagforbundet på Aker sykehus, men hele fagbevegelsen. Arbeidsgiversiden forsøker å ta i bruk et våpen mot arbeidsfolk som vi håpet var dødt og begravet: Fjerning av tillitsvalgte som anses som «brysomme».

Oslo universitetssykehus hevder Are Saastad må flytte som del av en virksomhetsoverdragelse fra Aker til det nye sykehuset i Lørenskog. Virksomhetsoverdragelsen skjer i forbindelse med den gigantiske omleggingen av sykehustilbudet i hovedstadsområdet, der et befolkningsgrunnlag på 170.000 fra nyttår er overført til Ahus.

De siste ti årene har Saastad vært frikjøpt som tillitsvalgt for Fagforbundet Aker og administrativt vært plassert i klinikksjefens stab på Gaustad sykehus, senere i direktørens stab i Oslo universitetssykehus. Som påskudd for forflytningen plasseres han i en avdeling som skal virksomhetsoverdras. Utgangspunktet for den rettslige konflikten er nemlig at Saastad ikke har arbeidet ved avdelingen han er virksomhetsoverdratt med på 13 år, og at hjelpepleierstillingen han i sin tid jobbet i er borte. Plasseringen av ham i en avdeling som skal flyttes framstår derfor som en konstruksjon, for ikke å si en konspirasjon rettet mot fagbevegelsens kampkraft.

Saastad er fagforeningsleder på Aker. Nesten 500 av medlemmene han leder, er fortsatt igjen på Aker (som ikke er nedlagt, dersom noen trodde det). Ved at han nå er overflyttet til et annet helseforetak, er medlemmenes valg satt til side. Det samme er også Saastads mulighet til å jobbe for hundrevis av fagorganiserte som står midt i helsevesenets største omstilling noensinne, med stor fare for blant annet overtallighet.

Virksomhetsoverdragelse som prinsipp anses som et tilkjempet gode for arbeidsfolk. Ved flytting fra en arbeidsgiver til en annen, sikrer en virksomhetsoverdragelse ansattes lønns- og arbeidsforhold. Oslo universitetssykehus hevder Saastad skal være godt fornøyd, fordi hans rettigheter er like godt ivaretatt som alle andre som er virksomhetsoverdratt til Ahus. Dette er å snu saken på hodet. Saastad har selv presisert at dette dreier seg om noe annet og viktigere enn hans person. Faktum er at ved en flytting mister Saastad både sin posisjon som tillitsvalgt, og han plasseres i en avdeling der han ikke lenger har noen stilling. På toppen av det hele har Saastad fram til nyttår vært 100 prosent frikjøpt som tillitsvalgt. Han er nå satt inn i den 50 prosent stillingen han hadde på et tidspunkt for 13 år siden. Skal Saastad takke for at han får jobbe i en halv stilling på et sted han ikke lenger har noen tilknytning, etter å ha jobbet i over 33 år på sykehuset?

Vi mener dette er en hån mot Saastad personlig, men ikke mindre mot Fagforbundet og den fagforeningen Saastad leder. Arbeidsgiversiden bruker et skittent knep ved å kalle overgrepet en vennetjeneste for ham som blir angrepet. Til alt overmål benytter de seg av en opparbeidet rettighet til å gjøre det!

Prosessen mot Saastad er også en styrkeprøve for retten til frie ytringer i våre mer og mer maktarrogante helseforetak. Saastad og Fagforbundet Aker har avslørt hvor lite gjennomtenkt nedleggelsen av lokalsykehuset Aker på Oslos østkant er. Den folkelige oppslutningen om det nedleggingstruede sykehuset er enorm. Kampen kan kort oppsummeres som meget vellykket. Dette straffes Saastad nå hardt for.

Sist, men ikke minst, er denne saken også viktig i den pågående og tilspissede kampen for lokalsykehusene i Norge. På tross av at Aker er et veldrevet lokalsykehus i økonomisk balanse skal sykehuset knekkes. Mye tyder på at Helse Sør-Øst har blinket ut Aker som symbol. Kan Aker nedlegges, kan hvilket som helst lokalsykehus ofres. Ved gang på gang å påvise slike sammenhenger i offentligheten, har Saastad og fagforeningen hans bidratt til å gjøre kampen for Aker til en spydspiss mot myndighetenes råkjør mot lokalsykehusene over hele landet. Det er mektige krefter de har lagt seg ut med.

Vi vet selvfølgelig ikke om Are Saastad får medhold i Oslo byfogdembete. Vi vet likevel at avgjørelsen vil ha stor betydning. Om Saastad taper retten til å stå i stillingen til hovedsøksmålet mot Oslo universitetssykehus kommer opp for Oslo tingrett i sommer, betyr det langt på vei at arbeidsgivere i Norge kan bruke en av fagbevegelsens opparbeidede rettigheter til å fjerne tillitsvalgte og tilsidesette demokratiske valg av faglige ledere. Om Are Saastad derimot vinner, vil det i så fall være en stor seier både for ytringsfriheten og for arbeidsfolk, og et tilsvarende tilbakeslag for skremmende og totalitære trekk i helseforetakene. Vi har et berettiget håp om at retten vil komme til et slikt resultat.

Vi oppfordrer alle, og fagorganiserte i særdeleshet, til å bidra til kronerullingen som Aker sykehus venner nå har satt i gang. Pengene er nødvendig for å sikre et økonomisk fundament for å kunne føre saken til full seier i rettsapparatet, om nødvendig til Høyesterett.

Artikkelen sto på trykk i Dagsavisen tirsdag 24. januar 2011.